tirsdag 14. september 2010

Når vi døde vågner

Det er ikke enkelt å være død. Det er så mye man skulle ha sagt, men som man ikke rakk å si når man var i live. Så ligger man der da eller evt. svever man der da, og grubler mye på dette. Jeg går ut fra at dette er den egentlige skjærsilden som bibelen snakker om, og som er en pine man ikke kommer ifra før man plutselig oppdager at man kan få gitt viktige beskjeder gjennom en ung dame ved navn Lisa williams.
Denne ganske pene og svært velstående unge damen har nå vært i Norge og gjort stor suksess. Hun har pratet med en hel rekke døde nordmenn som endelig kunne få sagt det de ønsket til sine etterlatte. Hipp Hurra!
Jeg er særlig stolt over å være norsk etter å ha vært inne på bloggen hennes og lest den gripende og tankevekkende spalten "Messages from Beyond". Kort sagt finner du her beskjeder fra gjenferdene som stakkars Lisa ikke har fått noen konkret adressat på. Det er som et postkort uten adresse. Og alle som jobber i Posten vet hvor frustrerende slikt kan være.
Vel, Lisa har da lagt ut disse beskjedene og sortert dem etter måned og år hun fikk dem. Svært hensynsfullt i tilfelle jeg tror jeg har fått en beskjed som ikke er min. Jeg trenger dermed heller ikke å lete lenger tilbake enn aktuell dødsdato og måned! For Lisa er vår venn og gjør så godt hun kan for å lette kommunikasjonen.
Men selv om Lisa er er et praktfullt og uselvisk menneske, så er det likevel sånn at jeg er mest kry over de døde nordmennene. For de kaster ikke bort den dyrebare tiden til Lisa der de ligger i skjærsilden. Nei da, når de døde snakker så er det med navn som Scott, Mandy, Wendy, Patrick, Charity og Cynthia. I spalten "Messages from Beyond" finner du ingen Ola eller Kari. Eller Per for den saks skyld. Neida, det er sikkert disse brautende og selvopptatte amerikanerene som presser seg på stakkars Lisa. Typisk dem.
Våre norske døde medbrødre- og søstre derimot venter høflig på tur og benytter anledningen til å få gitt en beskjed eller to når Lisa likevel er i Norge.
Og hjertet mitt er sprekkeferdig av stolthet - slike gutter og jenter, se det vil gamle Norge ha!