Når vi døde vågner

Det er ikke enkelt å være død. Det er så mye man skulle ha sagt, men som man ikke rakk å si når man var i live. Så ligger man der da eller evt. svever man der da, og grubler mye på dette. Jeg går ut fra at dette er den egentlige skjærsilden som bibelen snakker om, og som er en pine man ikke kommer ifra før man plutselig oppdager at man kan få gitt viktige beskjeder gjennom en ung dame ved navn Lisa williams.
Denne ganske pene og svært velstående unge damen har nå vært i Norge og gjort stor suksess. Hun har pratet med en hel rekke døde nordmenn som endelig kunne få sagt det de ønsket til sine etterlatte. Hipp Hurra!
Jeg er særlig stolt over å være norsk etter å ha vært inne på bloggen hennes og lest den gripende og tankevekkende spalten "Messages from Beyond". Kort sagt finner du her beskjeder fra gjenferdene som stakkars Lisa ikke har fått noen konkret adressat på. Det er som et postkort uten adresse. Og alle som jobber i Posten vet hvor frustrerende slikt kan være.
Vel, Lisa har da lagt ut disse beskjedene og sortert dem etter måned og år hun fikk dem. Svært hensynsfullt i tilfelle jeg tror jeg har fått en beskjed som ikke er min. Jeg trenger dermed heller ikke å lete lenger tilbake enn aktuell dødsdato og måned! For Lisa er vår venn og gjør så godt hun kan for å lette kommunikasjonen.
Men selv om Lisa er er et praktfullt og uselvisk menneske, så er det likevel sånn at jeg er mest kry over de døde nordmennene. For de kaster ikke bort den dyrebare tiden til Lisa der de ligger i skjærsilden. Nei da, når de døde snakker så er det med navn som Scott, Mandy, Wendy, Patrick, Charity og Cynthia. I spalten "Messages from Beyond" finner du ingen Ola eller Kari. Eller Per for den saks skyld. Neida, det er sikkert disse brautende og selvopptatte amerikanerene som presser seg på stakkars Lisa. Typisk dem.
Våre norske døde medbrødre- og søstre derimot venter høflig på tur og benytter anledningen til å få gitt en beskjed eller to når Lisa likevel er i Norge.
Og hjertet mitt er sprekkeferdig av stolthet - slike gutter og jenter, se det vil gamle Norge ha!

Dumme flypassasjerer

Har du opplevd å stå inne i en flykabin og vente på at noen som gikk inn i flyet før deg skal fomle seg ferdig og flytte seg fra midtgangen?
Det har jeg - mange ganger.
Det kan noen ganger være greit å vente på å komme forbi i midtgangen, men ikke når du venter på noen som bryter spillereglene.
Jeg dro nylig en tur til utlandet med fly, og ved innsjekkingsskranken ble det klart og tydelig opplyst at de med setenummer 16 til 32 skulle få æren av å entre flyet først. Jeg var en av de heldige, og var derfor relativt tidlig i køen med mitt setenummer 22.
Og hva venter meg inne i flyet? Jo, et sted mellom 10 til 15 personer, flere av dem stående i midtgangen på setenummer langt før nummer 16, er inne i flyet allerede. Det er bare min gode oppdragelse som hindrer meg i å skrike ut" Jævla idioter, hvor dumme er det egentlig mulig å bli?" Men jeg og de andre passasjerene som klarer å forstå en beskjed - vi tenker det. Og, nei, vi er ikke imponert over dere.

Jeg tar meg i å ønske at det neste tiltaket for å bedre sikkerheten på all verdens flyplasser er at de kaster slike mennesker av flyet. At man gjør kort prosess med dem. De har allerede demonstrert sin forakt for reglene, og burde derfor blinkes ut som en potensiell terrorist. Om man ikke allerede betrakter dem som en sådan....

FRP-koden

Mange har lurt på hva "FRP-koden" er.
Det strider jo mot enhver logisk tanke at så mange mennesker stemmer et parti som har en så lite gjennomtenkt og populistisk politikk?
Enda mer mystisk blir det når det faktisk er sånn at flertallet av partiets velgere er de som kommer dårligst ut når det gjelder konsekvensene av en FRP-ledet nasjon. Det blir som å være jøde og stemme på Hitler, liksom.
Vel, Martin Kolberg, journalister og forfattere, jeg tror jeg har snublet over løsningen på koden.
Jeg vil sterkt anbefale dere å gå inn på denne nettsiden: www.imdb.com/title/tt0085106. Der finnes løsningen. Alle som har sett TV-serien V i sin tid kjenner igjen tegnene: Et tilnærmet fascistisk styresett, utarming av jordens ressurser, alltid hyggelige utad for å ikke avsløre sine egentlige planer, maktspill ved å sette grupper opp mot hverandre osv.

Neste gang du treffer en FRP-politiker - se om du ikke finner noe du egentlig ikke ønsker å finne under "menneskehuden".

Samenes konspirasjon

Det er med fare for min egen sikkerhet jeg nå velger å avsløre hvordan samene har holdt oss nordmenn for narr gjennom flere år og nå er i ferd med å true vår nasjonale sikkerhet.
Min research har tatt tid, og derfor har det vært stille på blogg-fronten en stund. Jeg beklager dette - men denne saken er verdt ventingen.

Jeg har i motsetning til mange av mine blåøyde og blonde brødre og søstre i Norge aldri helt klart å stole fullt og helt på samene. Vi smiler og ler av dem der de vandrer rundt i de morsomme, fargerike klærne sine og joiker for oss, men under den ytre "ufarlige" staffasjen deres driver de et kaldblodig og beregnende spill.
Samene er helt i verdensklasse når det gjelder å drive bedrag, en kunst de behersker bedre enn selv den beste tryllekunstner.

Langsomt har de bygd opp et nasjonalt nettverk av samer og samiskkulturelle personer (en som identifiserer seg med samisk kultur, tradisjon eller samisk tenkemåte enten bevisst eller ubevisst) som strekker seg ut over store deler av Norge. Man snakker jo også derfor gjerne om nord-samer og sør-samer.
Disse samene står nå klare og i beredskap for å sette kronen på verket i det som er tidenes mest geniale maktovertakelse av en nasjon - nemlig Norge!

Hva er motivet? Det samme som alle andre nasjoner misunner oss - våre naturressurser. Jeg mistenker også at samene er leie av å ikke ha full styring over en egen nasjon. Det er slitsomt å vandre rundt på nåde mellom Norge, Sverige, Finland og Russland. Dessuten vil det for dem være klokt å tenke preventivt i forhold til å befinne seg i samme situasjon som kurderene i Irak, Iran og Tyrkia om et X antall år.

Før du oppgitt slutter å lese denne bloggen - tenk over følgende fakta:
- Hvem andre enn samene har lov til å bære våpen (diger samekniv) på offentlig sted? Dette kommer selvfølgelig til nytte ved en maktovertakelse.
- Ingen vet hvor mange samer som egentlig finnes (Les: Wikipedia)!!! Det er bare Russland og til dels Finland som fører statistikk (Hvorfor ikke Norge?). Man tror det finnes 40.000 samer i Norge, men for alt det vi vet kan det reelle antallet være 400.000! Eller 4 millioner? Finnmarksvidda er stor nok til å skjule det egentlige antallet.
- Språket! Umulig å skjønne for andre enn samene selv. Via sendetid på våre nasjonale radiokanaler har de en gylden mulighet til å få beskjeder raskt ut i nettverket sitt. Vi tror at de gjentar de nyhetene som ble formidlet i den norske sendingen, men egentlig sprer de sine beskjeder eksempelvis slik via nyhetene (Oversatt fra samisk av en kilde i det samiske miljøet - opprinnelig uttalte norske ord i den foregående sendingen uthevet): "God kveld kamerater! Kampen for en selvstendig nasjon fortsetter, George Bush, og nå en viktig beskjed til våre kamerater i Kristiansand, Mette-Marit, skaff flere foto av det militære anlegget på Kjevik, Stoltenberg. Vi håper adgangen til ammunisjonslageret på Filefjell er sikret og ber dere bekrefte dette til hovedkvarteret snarest, Vigdis Finnbogadottir....Osv, osv."
- En nærmest uhindret og ubegrenset adgang til nasjonale media og norske lokal- og stortingspolitikere + kongehuset! Tenk over det....du vet jeg har rett!

Når samene en dag velger å gå til aksjon så ligger det meste til rette for dem.
Gjennom tålmodig og langsiktig planlegging har de fått på plass et eget flagg og sametinget kan erstatte stortinget på dagen.

Det varer nok ikke lenge nå.

En trøst og et håp for Norges befolkning må være at kriteriene for samisk etnisitet tilsier at enhver person kan definere seg som same i Norge. Se http://no.wikipedia.org/wiki/Samer.

Herved erklærer jeg meg selv for same i offentlige sammenhenger, og håper jeg med dette skal unngå samenes vrede den dagen de slår til. Ikke si at jeg ikke advarte deg!

Fagbevegelse og fagorganisering

Jeg er en tilhenger av fagorganisasjoner og av at folk organiserer seg.
Jeg mener det er et sikkert kjennetegn på et demokratisk samfunn at denne retten anerkjennes av politikere, bedriftsledere og arbeidstakerne selv.
Hva var noe av det første diktatorer som Stalin, Hitler og Mussolini gjorde? Jo - de forbød fagforeninger! De innså tidlig at disse kunne være en trussel mot deres enevelde.

Jeg forundres over arbeidstakere som velger å ikke organisere seg. Og særlig over de som velger bort fagorganisasjonen i tro på sin egen fortreffelighet. For JEG trenger ikke fellesskapet da JEG aldri har tatt del i de godene som fagbevegelsen har forhandlet frem. Og dessuten så klarer JEG meg selv, for JEG er favoritten til sjefen i all evighet. Amen.

Egentlig er det en motbydelig egoisme som ligger til grunn for denne tankegangen. Når FRP i sitt valgprogram sier at de ønsker å kvitte seg med fagforeningene, så er det fordi de har et ønske om å kvitte seg med de som kan hindre dem i å nå andre politiske mål. Og det er jo en ærlig sak (ref. våre diktatorvenner) som i utgangspunktet kanskje heller ikke er drevet av egoisme.

Men hvilke mål er det denne "suverene" arbeidstakeren ønsker å nå?
Finnes det noen ting som helst her i verden som han eller hun er villig til å kjempe for?



Før gravalvoret virkelig siger inn over denne bloggen - så avslutter jeg med denne lille historien fra fagforeningsmiljø:

En meget engasjert fagforeningsmann var deltaker på en kongress i Oslo, og bestemte seg for å sjekke ut noen av de lokale "massasjeinstituttene".
Da han kom til det første spurte han innehaversken; "Har dere tariffavtale her?"

"Nei," svarte hun, "Det har vi nok ikke"

"Vel, hvis jeg betaler deg 1000 kroner, hvor mye av fortjenesten går til jentene?"

"Huset får 800 kroner og jentene 200 kroner."

Mektig opprørt over en slik urettferdig avtale, trampet mannen videre nedover gaten på leting etter et mer rettferdig, og forhåpentligvis, tariffbundet sted.

Letingen fortsatte inntil han endelig kom til et bordell hvor innehaversken kom med følgende svar på hans spørsmål ; "Javisst min herre, dette stedet HAR tariffavtale."

Mannen spurte, "Og hvis jeg betaler deg 1000 kroner, hvor mye av det får jentene?"
"Jentene får 800 kroner og huset 200 kroner."

"Det er mer som det skal være!" sa den LO-organiserte mannen. Han så seg omkring i rommet og pekte på en overveldende attraktiv blondine. "Jeg vil gjerne tilbringe natten i selskap med henne."

"Det er jeg sikker på at du ville like, min herre," sa innehaversken, før hun pekte på en overvektig femtifem år gammel kvinne som satt i hjørnet av rommet, "men Edel her har fortrinnsrett som den eldste."

A-mennesker har genfeil!

Så er det endelig bekreftet det jeg har hatt en mistanke om lenge:
Det er en genfeil som gjør at noen mennesker er uforskammet friske om morgenen.
Det er forskere ved Berlins medisinske universitet som har kommet frem til dette, og de konkluderer også med at A-menneskers døgnrytme er unaturlig!
Nå mener jeg, som en følge av denne undersøkelsen, at det må være på sin plass med en unnskyldning fra de A-menneskene som i alle år har gitt oss B-mennesker dårlig samvittighet for at vi står opp senere enn dem. Vi er faktisk ikke latere, sløvere eller dårligere mennesker enn dere - det er vi som er normale!
Og neste gang du mobber meg fordi jeg er trøtt om morgenen - så kan jeg love deg at du skal få en kommentar om genfeilen din i retur.

Bedre lærere av dårlige karakterer?

I dag møtte jeg et menneske som hadde en interessant historie å fortelle:
Han arbeider som lærer ved en yrkesskole - men er ikke utdannet som lærer. Han er en praktiker som i en periode har permisjon fra sin ordinære jobb innen elektro for å undervise elever i det faget han kan. Han har selvfølgelig studert noe pedagogikk, men er ikke anerkjent ved skolen som en "ordentlig" lærer.
Han kunne fortelle meg at noen av lærerkollegaene hans - og jeg bruker ordet kollega løselig her - ikke en gang hilser på ham når de treffes i korridorene på skolen. De avviser ham totalt fordi han mangler den "riktige" utdannelsen eller studiepoengene som de selv har.
Slike historier får meg til å grøsse. Er dette de lærerne som burde oppdra den neste generasjonen? For det er en ting som er ganske sikkert - den måten du opptrer på i det daglige blant andre mennesker vil også gi seg utslag i måten du underviser dine elever. Jeg er ganske sikker på at disse lærerne, når de finner det for godt, også avviser enkelte elever på den samme måten. Og er du da en god pedagog?
Jeg mener en god pedagog har de samme egenskapene som en god leder: De er glad i mennesker og er oppriktig interessert i hvordan de kan bidra til at du gjør en bedre jobb - om det nå er på en arbeidsplass eller på skolen.
Denne elektrolæreren som jeg refererer til er oppriktig engasjert i hvordan han kan gjøre en bedre jobb, men sier at det på skolen ikke finnes ett eneste organisert møteforum hvor lærere møtes for å diskutere pedagogikk eller egen undervisningspraksis. Han tror de er redde for kritikk, og derfor er det mer behagelig å la det være.
Jeg har en teori om at de lærerne som behandler vår elektrovenn som luft er de samme som en gang i tiden ble tatt inn på lærerhøgskolen med toppkarakterer fra gymnaset. De leverte sikkert også en glimrende avgangseksamen fra lærerhøgskolen, og har siden bygget på med vekttall og studiepoeng i fleng. Mange av dem er nok minst lektorer.
Men er de gode pedagoger?
Kan det tenkes at, fordi det karaktermessig er lettere å komme inn på lærerstudiene i dag - så kommer vi til å utdanne bedre pedagoger? Kommende lærere som, fordi de ikke hadde toppkarakterer fra videregående, bedre forstår eleven som sliter med å skjønne et fag og som selv legger mer innsats i å ivareta det mennesket som sitter foran dem? Som ikke avviser andre mennesker på grunnlag av at de ikke har gått på de rette skolene?
Jeg bare spør....


For øvrig - beklager lang tid siden forrige oppdatering. Jeg er altså ikke død eller har mistet interessen. Jeg har bare ikke følt at jeg hadde noe å fortelle - før nå! :-)