Bedre lærere av dårlige karakterer?

I dag møtte jeg et menneske som hadde en interessant historie å fortelle:
Han arbeider som lærer ved en yrkesskole - men er ikke utdannet som lærer. Han er en praktiker som i en periode har permisjon fra sin ordinære jobb innen elektro for å undervise elever i det faget han kan. Han har selvfølgelig studert noe pedagogikk, men er ikke anerkjent ved skolen som en "ordentlig" lærer.
Han kunne fortelle meg at noen av lærerkollegaene hans - og jeg bruker ordet kollega løselig her - ikke en gang hilser på ham når de treffes i korridorene på skolen. De avviser ham totalt fordi han mangler den "riktige" utdannelsen eller studiepoengene som de selv har.
Slike historier får meg til å grøsse. Er dette de lærerne som burde oppdra den neste generasjonen? For det er en ting som er ganske sikkert - den måten du opptrer på i det daglige blant andre mennesker vil også gi seg utslag i måten du underviser dine elever. Jeg er ganske sikker på at disse lærerne, når de finner det for godt, også avviser enkelte elever på den samme måten. Og er du da en god pedagog?
Jeg mener en god pedagog har de samme egenskapene som en god leder: De er glad i mennesker og er oppriktig interessert i hvordan de kan bidra til at du gjør en bedre jobb - om det nå er på en arbeidsplass eller på skolen.
Denne elektrolæreren som jeg refererer til er oppriktig engasjert i hvordan han kan gjøre en bedre jobb, men sier at det på skolen ikke finnes ett eneste organisert møteforum hvor lærere møtes for å diskutere pedagogikk eller egen undervisningspraksis. Han tror de er redde for kritikk, og derfor er det mer behagelig å la det være.
Jeg har en teori om at de lærerne som behandler vår elektrovenn som luft er de samme som en gang i tiden ble tatt inn på lærerhøgskolen med toppkarakterer fra gymnaset. De leverte sikkert også en glimrende avgangseksamen fra lærerhøgskolen, og har siden bygget på med vekttall og studiepoeng i fleng. Mange av dem er nok minst lektorer.
Men er de gode pedagoger?
Kan det tenkes at, fordi det karaktermessig er lettere å komme inn på lærerstudiene i dag - så kommer vi til å utdanne bedre pedagoger? Kommende lærere som, fordi de ikke hadde toppkarakterer fra videregående, bedre forstår eleven som sliter med å skjønne et fag og som selv legger mer innsats i å ivareta det mennesket som sitter foran dem? Som ikke avviser andre mennesker på grunnlag av at de ikke har gått på de rette skolene?
Jeg bare spør....


For øvrig - beklager lang tid siden forrige oppdatering. Jeg er altså ikke død eller har mistet interessen. Jeg har bare ikke følt at jeg hadde noe å fortelle - før nå! :-)