Fagbevegelse og fagorganisering

Jeg er en tilhenger av fagorganisasjoner og av at folk organiserer seg.
Jeg mener det er et sikkert kjennetegn på et demokratisk samfunn at denne retten anerkjennes av politikere, bedriftsledere og arbeidstakerne selv.
Hva var noe av det første diktatorer som Stalin, Hitler og Mussolini gjorde? Jo - de forbød fagforeninger! De innså tidlig at disse kunne være en trussel mot deres enevelde.

Jeg forundres over arbeidstakere som velger å ikke organisere seg. Og særlig over de som velger bort fagorganisasjonen i tro på sin egen fortreffelighet. For JEG trenger ikke fellesskapet da JEG aldri har tatt del i de godene som fagbevegelsen har forhandlet frem. Og dessuten så klarer JEG meg selv, for JEG er favoritten til sjefen i all evighet. Amen.

Egentlig er det en motbydelig egoisme som ligger til grunn for denne tankegangen. Når FRP i sitt valgprogram sier at de ønsker å kvitte seg med fagforeningene, så er det fordi de har et ønske om å kvitte seg med de som kan hindre dem i å nå andre politiske mål. Og det er jo en ærlig sak (ref. våre diktatorvenner) som i utgangspunktet kanskje heller ikke er drevet av egoisme.

Men hvilke mål er det denne "suverene" arbeidstakeren ønsker å nå?
Finnes det noen ting som helst her i verden som han eller hun er villig til å kjempe for?



Før gravalvoret virkelig siger inn over denne bloggen - så avslutter jeg med denne lille historien fra fagforeningsmiljø:

En meget engasjert fagforeningsmann var deltaker på en kongress i Oslo, og bestemte seg for å sjekke ut noen av de lokale "massasjeinstituttene".
Da han kom til det første spurte han innehaversken; "Har dere tariffavtale her?"

"Nei," svarte hun, "Det har vi nok ikke"

"Vel, hvis jeg betaler deg 1000 kroner, hvor mye av fortjenesten går til jentene?"

"Huset får 800 kroner og jentene 200 kroner."

Mektig opprørt over en slik urettferdig avtale, trampet mannen videre nedover gaten på leting etter et mer rettferdig, og forhåpentligvis, tariffbundet sted.

Letingen fortsatte inntil han endelig kom til et bordell hvor innehaversken kom med følgende svar på hans spørsmål ; "Javisst min herre, dette stedet HAR tariffavtale."

Mannen spurte, "Og hvis jeg betaler deg 1000 kroner, hvor mye av det får jentene?"
"Jentene får 800 kroner og huset 200 kroner."

"Det er mer som det skal være!" sa den LO-organiserte mannen. Han så seg omkring i rommet og pekte på en overveldende attraktiv blondine. "Jeg vil gjerne tilbringe natten i selskap med henne."

"Det er jeg sikker på at du ville like, min herre," sa innehaversken, før hun pekte på en overvektig femtifem år gammel kvinne som satt i hjørnet av rommet, "men Edel her har fortrinnsrett som den eldste."